Nyheter Midt-Østen

 

Nytt fra Syria og Irak: Mange har fått hjelp!

Kobani, Syria

Gjennom den lokale kirken i Erbil har Share Mercy og andre vært med å hjelpe over 1000 flyktninge-familier med mat, klær og husrom. De rømte fra byen og distriktet Kobani etter de voldsomme angrepene fra ISIL sist høst. Dette har sikkert de fleste fulgt med på gjennom media. Nå er byen frigjort, men over 80% er rasert, og det er vanskelig for sivilbefolkningen å komme tilbake i større antall med det første. Utfordringen er nå å rense byen og ruinene fra miner, "boby-traps" og døde ISIL-krigere, slik at gjenoppbyggingen kan starte.

 

I forbindelse med gjenoppbyggingen av Kobani, arrangerte Share Mercy en konsert sammen med de kurdiske miljøene i Bergen. Internasjonalt kjente artister blant kurderne, MP-representant Hiva Mirkham fra Kurdistan, og lokale politikere med Bergen byrådsleder, Martin Smidt-Siversen, til stede.

 

Arrangementet ble en stor suksess med mange deltagere og overskudd på nærmere kr. 70 000.- til et konkret prosjekt i Kobani. Vi har hatt inne representanter i Kobani nå for å vurdere hvilke prosjekter som kan være aktuelle. Innslag fra konserten gikk også på Kurdiske nyhetssendinger.

 

Newroz i Diyarbakir

Nye dører åpner seg, og nye relasjoner og vennskap som er så viktig for å kunne bevege seg i disse vanskelige områdene.

 

På invitasjon reiste Filip Rygg og jeg til den kurdiske nyttårsfeiringen i Diyarbakir Tyrkia. Det var en stor opplevelse å feire Newroz med 1 ½-2 millioner mennesker. Det er en slik lengsel etter frihet, rettferdighet og fred, at emosjonene av sinne, sorg og glede bølget gjennom den enorme folkemengden.

 

Vi fikk møte flere politiske ledere og bl.a. øverste valgte leder og Co-chair for kurderne i Syria. En flott kvinne som kjemper for frihet og demokrati. Vi vektla betydningen av å beskytte og inkludere de "historiske kristne" i prosessen mot selvstyre, demokrati og et samfunn som tar menneskerettighetene på alvor.

 

Dette gjør de allerede, og hun forklarte hvordan de kjemper sammen på slagmarken mot ISIL og samarbeider i de politiske prosessene. Alle minoriteter er representert.

 

Til minne om min svigerfar Terje Rabben

Til slutt vil jeg takke alle som har vært med å gi en gave til flyktninger fra Kobani i forbindelse med min svigerfars bortgang og hans begravelse. Det er flott å kunne minnes og ære en kristen mann ved å hjelpe de som er i den ytterste nød. Fred over hans minne.

 

Kjære venner! Takk igjen for all forbønn og engasjement.

 

Midtøsten-ansvarlig

Per Ove Berg

Flyktninger fikk vinterklær fra Norge

Endelig kan Shaha smile. Hun er mor til fire. De to yngste har hun hos seg i flyktningleiren i byen Akriy i Nord-Irak. De to eldste er fremdeles sammen med faren på Sinjar-fjellet. Når de kurdiske peshmerga-styrkene nå har drevet Islamsk Stat (IS) vekk fra fjellet, kan hun senke skuldrene. Hun er trygg på at hun får se barna og mannen igjen.

 

Shaha kommer fra byen Sinjar, som ligger ved foten til fjellet med samme navn. Da IS angrep i august flyktet hun med familien til fjells. Hun beskriver de fem siste månedene som et mareritt. Lenge bodde de under åpen himmel. Det var dager da de verken hadde mat eller vann. De siste ukene har nettene vært iskalde.

 

Traumatisert

929 familier har levd i huler og telt, spredt ut over Sinjarfjellet. Det vil si nær 10.000 mennesker, forteller Musa Ahmad. Han er leder i organisasjonen Barsani Charity Foundation, som har koordinert hjelpearbeidet blant yazidi-flyktningene.

Han gjør det klart at det har vært en ekstremt krevende utfordring. Irak, USA og de kurdiske selvstyremyndighetene har samarbeidet om å fly inn forsyninger. En styrke på over 2000 menn, mest peshmerga-krigere, men også bevæpnede yazidier, har forsvart flyktningene mot IS.

 

– En ufattelig tragedie har rammet disse menneskene. De har sett slektninger bli bortført, halshogd og drept. De første ukene døde mange fordi de manglet vann i varmen. Når vi snakker med yazidi-kvinnene, kan vi merke hvor redd og traumatisert mange av dem er. De vil trenge mye psykologisk hjelp, sier Musa Ahmad.

 

– Og det er ikke første gangen yazidiene søker tilflukt på Sinjar-fjellet, sier en som lytter til samtalen.

 

– Dette er den 73. gangen de har måttet flyktet til fjells de siste 1500 årene.

Venter flere yazidier

 

Det vil ta lang tid før Shaha kan flytte hjem til hjembyen Sinjar. Selv om peshmerga-styrkene lykkes med å drive IS helt ut av byen, har de fremdeles et stort arbeid foran seg med å rydde den for miner. Inntil videre må et telt i Akriy-leiren være Shahas hjem.

 

– Rundt 300 familier bor i leiren, men her er plass til ti ganger så mange, forteller leirsjefen Hajar Said. Han regner med at teltene fylles opp når resten av yazidiene kan ta seg trygt ned fra fjellet.

 

Fredag stilte Shaha seg i kø sammen med andre flyktninger for å få utdelt kjøkkenutstyr og kasser med mat. Familier med barn fikk nye, varme jakker. Dét er nødvendig for dem som skal komme seg gjennom vinteren i Nord-Irak under en tynn teltduk.

 

Takket norske givere

Blant flyktningene går en kar fra Bergen og småprater med hjelp av tolk. Han tøyser med barna og gir oppmuntrende kommentarer til de voksne. Per Ove Berg er pastor i Credokirken, som driver hjelpeorganisasjonen Share Mercy sammen med Nordhordland Bibelsenter.

 

De siste årene har Berg reist til Irak en rekke ganger for å hjelpe flyktninger og lokale kristne. Tidligere i høst fikk han spørsmål fra den kurdiske parlamentarikeren Hiva Haji Mirkham om de kunne skaffe varmt vintertøy til barn på Sinjar-fjellet.

 

Engasjementet i menighetene var stort. Blant annet har de samlet inn penger til å kjøpe tusen vinterjakker. Det var noen av disse som ble delt ut fredag, med kurdisk TV på plass som filmet politikeren Mikram da hun fortalte at jakkene var gitt av norske kristne.

– Det er like gripende hver gang å møte flyktningene og høre historiene deres. Jeg opplever Guds barmhjertighet overfor dem, sier Berg, som forteller at det også er en kontainer med brukte vinterklær på vei til Kurdistan.

 

Far tatt av IS

En av dem Per Ove Berg selv får dele ut jakke til, er 15 år gamle Neda. Hun kom til leiren i forrige uke sammen med to søstre, en onkel og hans familie. Med lav stemme forteller den unge yazidi-jenta om den vonde høsten. Faren ble tatt til fange av IS, en av onklene er drept. Selv bodde hun i huler i fjellet i de første dramatiske ukene, før en slektning klarte å oppspore henne og søstrene og smugle dem i trygghet via Syria tilbake til Irak.

Så dukker Nedas onkel opp. Når Berg spør om å få se hvordan de bor, viser han gjestfritt vei til de to teltene familien disponerer. Her bor han med sin 81 år gamle mor, sin kone, fire egne barn – blant dem en voksen datter som selv har tre barn, foruten Neda og hennes to søstre.

 

Madrasser og ulltepper er stablet langs den ene veggen. Et par kasser inneholder klær og utstyr. Ellers har de lite å hjelpe seg med. Likevel er situasjonen bra i denne nye leiren, sammenlignet med enkelte av de andre leirene som ble etablert i all hast da flyktningene strømmet på – først fra Syria og så fra irakiske områder der IS angrep. Hver familie har toalett og dusj, og teltet står på et støpt fundament, slik at vannet ikke skal renne inn når det regner.

 

Talende bilder

Onkelen drar telefonen opp av lommen og viser bilde av hulen de har bodd i. Han ler av en videosnutt som viser hvordan de surret den gamle bestemoren fast på et esel for å få henne med til fjells. I neste øyeblikk er han alvorlig, når bildet av sønnen som ble drept av IS dukker opp, for så å triumfere når han viser bilder av IS-krigere som han selv har tatt livet av.

 

Nå som familien er trygt plassert i flyktningleiren, vil han tilbake og fortsette kampen mot IS, forteller han, men kona liker dårlig at han skal dra.

 

– Han har slåss nok, sier hun.

– Det blir hardt for meg å være alene med den gamle og alle barna gjennom vinteren. Hvem skal hjelpe meg med å få dem til lege hvis de blir syke?

Snart kommer også en bunke papirbilder frem. Dette er familiebildene som de klarte å redde da de flyktet. De viser glimt fra bryllup og fridager, fra den tiden livet var godt og bekymringene få. Neda viser bilde av sin far. Hun håper så inderlig at hun får se ham igjen.

– Vi har det greit her i leiren, men det er vondt ikke å vite hvordan det har gått med ham, sier hun.

 

Artikkel publisert i avisen Dagen.

Flyktninger i Nord-Irak trenger vinterklær! Kan du hjelpe?

Vi henvender oss til dere, da vi på svært kort tid skal skaffe vinterklær til 3000 barn som denne sommeren flyktet med sine familier opp i fjellkjeden Shingal i Nord-Irak. Vinteren nærmer seg og temperaturen synker raskt.  Mange har bare de sommerklærne de flyktet i, og trenger nå varme klær til vinteren.  Vi har blitt kontaktet av de kurdiske myndighetene og lokale kirker i Nord-Irak, med spørsmål om vi på noen måte kan hjelpe disse flyktningene.

 

De fleste har fått med seg de forferdelige scenene fra ISIL sine herjinger i Nord-Irak og Syria.  I sommer gjennomførte de en etnisk rensing av etniske og religiøse minoriteter bl.a. i og rundt fjellkjeden Shingal.  Dette gikk spesielt ut over yezidier og kristne, og flere tusen ble massakrert, tatt til fange og solgt som slaver. Noen flyktet opp i fjellene.  Mange husker fremdeles de dramatiske bildene fra den militære og humanitære redningsoperasjonen.  Deler av denne fjellkjeden er nå tatt tilbake og er under kurdisk kontroll.  Noen av disse flyktningene har valgt å bli igjen i fjellområdene for å passe husdyrene og ta tilflukt i enkle landsbyer, da livet på gaten i byen eller i halvferdige flyktningeleirer ikke er noe godt alternativ.

 

Det er egentlig snakk om 6000 barn og voksne som trenger klær til vinteren, men vi vil i Norge først og fremst forsøke å skaffe klær til barna, og heller bruke noen av våre innsamlede midler til å kjøpe klær til de voksne der nede. Vi vil likevel ta imot klær til de voksne dersom noen ønsker å gi det.

 

Med takknemlighet tar vi imot alle typer vinterklær, men hovedprioriteten er vinterjakker, -bukser  og -dresser.  Varmt undertøy, vintersko, luer og votter er også ønskelig.  

 

Vår Midtøstenansvarlig, Per Ove Berg, har vært i området flere ganger og kjenner forholdene godt.  Han vil personlig være til stede og følge opp at forsendelsen når fram.  Representanter for Den Kurdiske selvstyremyndigheten og ”Barzani Charity Foundation” vil være med på utdelingen og ta hånd om sikkerheten.  Dersom deres firma kan være med å donere vinterklær til disse nødlidende barn og voksne, vil andre hjelpe til med transporten. 

 

Hilsen prosjektkoordinator Kirsten Berg og Midt-Østen-ansvarlig Per Ove Berg

 
 
 

Takk for hjelpen

Her kommer en liten rapport fra min siste tur til de kurdiske områdene av Irak. Det er mange sterke inntrykk i møte med mennesker som har mistet alt, som sørger over å ha mistet familiemedlemmer, venner, hus og eiendeler. Mange har grusomme historier å fortelle, og jeg har lovt å formidle deres røst og rop om hjelp. 

 

Når jeg skriver dette har jeg nettopp bidratt i et miniseminar i Stortinget i regi av Skaperkraft og stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad. Representanter for ulike organisasjoner, utenrikstjeneste, kurdere i Norge, og media var til stede. Der formidlet jeg noen av disse historiene, og en appell om at det demokratiske verdenssamfunnet må bistå kurderne i deres kamp mot Isil, og ikke minst i forhold til de enorme mengdene flyktninger som er kommet til områdene de siste ukene.

I hovedstaden Erbil hadde vi audiens i Parlamentet og de sendte med en MP for å åpne dørene til ulike flyktningleirer. Jeg har lagt ved to av disse historiene med bilder. 

 

Takk til alle som har vært med og gitt til flyktningene vi tar hånd om gjennom en lokal evangelisk kurdisk menighet vi samarbeider med.  Det bor nå 85 personer i lokalene som vi er med og dekker grunnleggende behov til. Vi valgte også å kjøpe inn noen leker, tegnesaker og lignende til barna. Da ble det stor fest blant de 19 barna!! Et lite lyspunkt i en vanskelig hverdag. 

 

Vi har dannet en lokal komité som har ansvar for administrasjon og økonomi. En er en dyktig administrator fra Costa Rica (av alle steder), og en annen er leder for et stort firma i området. 

Alt er veldig dyrt nå, så vi trenger flere organisasjoner til å bidra for å kunne håndtere dette over tid.  Heldigvis har det begynt å komme inn litt midler fra Israel og USA sammen med våre bidrag fra Norge.  Vi har også begynt i det små å nå ut til andre flyktninger (uavhengig av etnisk tilhørighet og religion), men vi har et nettverk av evangelisk troende kurdere som vi bruker som kanal for hjelpen. Disse kjenner vi og har tillit til. Dette er en strategi vi har valgt for å kunne ha god oppfølging, og hvor det lokale frivillige engasjementet er stort allerede i utgangspunktet.

 

Takk for at du står med! Krisetider er også en mulighet til å demonstrere Jesu kjærlighet i praksis.

 

Mvh Per Ove

 

De drepte hennes familie

Yezidi-kvinnen forteller

 

Shila (ikke hennes virkelige navn) og mannen hadde planlagt sin tre års bryllupsdag dagen før. De gledet seg, dagen skulle feires 3.oktober. Sønnen på 20 måneder lekte mellom bena på dem. De fryktet ISIL-styrkene som hadde inntatt Mosul, men hadde fått forsikringer om at de var trygge i byen Shingal.

 

De kjente sitt folks historie, men valgte å bli. 72 ganger hadde de opplevd massakrer og forfølgelse fordi de er Yezidier. Mange muslimer kaller dem ”djeveldyrkere” fordi de har en annen fortelling om Lucifer. I deres narrativ var Lucifer den eneste av erkeenglene som var lydig mot den allmektige Gud. De andre erkeenglene falt fra i opprør og ondskap. 

 

Globalt regner man med at det fins mellom syv hundre tusen og en million av denne religiøse gruppen, fem hundre tusen av dem bor i Irak. De regnes som etniske kurdere.

 

Neste dag inntok ISIL-terroristene byen Shingal. Persmerga-styrkene (kurdiske militære) ble overveldet av ISIL sin slagkraft og trakk seg tilbake. Lokalbefolkningen hadde ikke egne våpen og var hjelpeløse.  En masseflukt mot Shingal-fjellene startet, men Shila og familien rakk ikke å komme seg unna. ISIL- styrkene lot som de var Persmerga, men i det de ankom sentrum, løftet de det svarte flagget. De skjøt mennesker som prøvde å flykte, andre ble tatt til fange. De som nektet å konvertere til Islam, ble drept umiddelbart.

Den dagen ble Shilas mann drept i hjemmet deres. Hun forsøkte å holde seg for øynene, men så ham liggende på gulvet. Hennes svigerforeldre og fire andre familiemedlemmer ble avlivet samme dag.

 

Shila ble transportert sammen med barnet til et ukjent sted. Selv mener hun det var nærmere 2000 kvinner der. Emiren (ISIL-kommandanten) kom stadig og plukket med seg unge jenter. Shila forteller at han luktet ille og var skitten. Noen kom tilbake etter å ha blitt seksuelt misbrukt, andre forsvant. De hadde blitt solgt til kjøpmenn eller giftet bort til ISIL-soldater.

 

Tre av kvinnene i rommet begikk selvmord ved å henge seg i hodeplagget. En overlevde, men fikk juling av IS-soldatene for at hun hadde forsøkt. Kvinnene hylte og skrek og jamret seg konstant. Mange ville helst dø.

 

Etter tjue dager ble Shila solgt til en mann fra Syria og stengt inne i et hus. Hun visste ikke hva som ville skje, men fokuserte på barnet. Femte dagen på kvelden banket hun på døren for å få oppmerksomheten til de tre vaktene, barnet var tørst og trengte vann.  Det var stille, ingen av vaktene reagerte. Shila fikk brutt opp døren og sneket seg forbi de tre vaktene som lå i sin dypeste søvn. De hadde for vane å drikke alkohol, selv om det er forbudt i følge deres tro. 

Hun la på sprang gjennom det tørre øde ørkenlandskapet.  I nærmere fire timer sprang hun for livet med barnet på slep.  Den ene foten på barnet var skadet, da det hadde deist i bakken flere ganger. Til slutt kom hun til et hus som lå litt øde. Hun banket på. Til hennes hell var dette en vennligsinnet araberfamilie. (Dessverre ble mange av deres arabiske naboer, som de trodde var deres venner, ISIL sine medsammensvorne, som plyndret og drepte.)

 

Familien gav henne nye klær og kamuflerte barnet. Neste dag tar mannen i huset bilen og kjører med dem gjennom flere ISIL kontrollposter.  På spørsmål om hvem kvinnen er, sier han at hun er hans kone.  Til slutt kommer de fram til frontlinjen for Persmerga-styrkene, og Shila blir overlatt til dem. Heldigvis har hun en bror som flyktet før angrepet, som de kan ringe. Han kommer og henter henne.

 

Det er hjerteskjærende å sitte ansikt til ansikt med denne kvinnen som har opplevd så grusomme ting bare noen uker tidligere. Hun gråter så sårt. Hun viser meg bryllupsbilde av mannen. Hun er gravid med barn nummer to. Hun har mistet alt håp for fremtiden. 

 

Jeg føler meg helt maktesløs. Vi gråter med henne og jeg forteller at det viktigste vi kan gjøre nå, er å spre hennes historie og at mange mennesker vil be for henne og de som har overlevd massakren, så snart de får høre historien hun har å fortelle.

 

Per Ove

8 år gamle Nadia fikk valget mellom å konvertere til Islam eller bli figtet bort til en mann fra IS

En modig jente

 

Tre dager før jeg møte Reine og familien hadde de flyktet fra ISIL-styrkene. Nå var Reine og konen på flukt for andre gang bare på grunn av at de var kristne. Dette er historiske kristne i Irak som har røtter tilbake til de første kristne i regionen 2-300 år etter Kristus. 

 

Første gang flyktet han med familien til fra Bagdad til Qaraqosh. Dette skulle være en relativt trygg kristen by, med vennligsinnede naboer og en tradisjon av fredelig sameksistens. 

 

ISIL-styrkene kom overraskende og inntok byen deres.  Mange kristne hadde allerede flyktet fra Mosul og søkt tilflukt nettopp i denne byen. Det var ikke alle som rakk å rømme. Reine og familien ble  fanget i sitt hjem. ISIL-soldatene gav klar beskjed om å konvertere til Islam, betale en urimelig ekstra skatt, eller dø. Reine nektet begge deler, så de banket han opp med stenger og gikk løs på resten av familien.

 

De tok for seg lille Nadia på 8 år og satte en kniv på strupen hennes. De ropte og skrek at hun måtte konvertere til Islam. Nadia gråt, hun var livredd, men hun nektet å konvertere. Far forteller at med ca. 15 minutters intervaller kom de og satte kniven mot halsen hennes. Drapstruslene fortsatte over en lengre periode, men hun fortsatte å nekte. Omsider endret de taktikk og truet med at de skulle gifte henne bort til en ISIL-mann om hun ikke ombestemte seg. I følge faren hylte lille Nadia av skrekk, men hun gav seg ikke.

Storebroren på 10 år ble også presset til å konvertere. Også han gråt av redsel, men nektet plent.

Heldigvis ble de ikke drept der og da, og etter noen dager klarte de å flykte. Det er noe uklart om dette var på grunn av dårligere vakthold, eller at fangevokterne ville ha dem bort. De kom seg av gårde, og gikk nærmere 60 kilometer til fots i stekende varme, før de kom i trygghet.

 

Nå bor de i en kirke i den kristne bydelen Enkawa, i Erbil. Rommet er smekkfullt, og de som organiserer hjelpen bekymrer seg for vinteren som nærmer seg. De er relativt trygge nå, men opplevelsene, usikkerheten og frykten sitter i kropp og sjel. I samme bydel bor det mer enn 7260 andre familier som også er på flukt. De er plassert i kirkebygg og skoler rundt om i området.

 

Far forteller at han tenker på framtiden for familien. De arabiske naboene han har hatt i mange år hadde sviktet han og til og med stjålet hans eiendeler.  ”Dette er landet vårt og vi vil ikke reise herfra, men vi vet ikke om vi noen gang våger å reise tilbake til byen vår.  Alt vi hadde av klær, penger, verdisaker og id- papirer ble tatt fra oss.”

 

Per Ove

 
 

Adresse: Alvermarka 43, 5911 Alversund

Telefon: 98286591

post@sharemercy.no

 

Vipps 21739

Org. nr: 987 838 590

Konto nr: 3633 55 19684

Share Mercy flyktninger

Konto: 3633 56 37946

Vipps: 545810